gyldighet
Norsk
redigerSubstantiv
redigergyldighet m og f (bokmål), c (riksmål)
- det å være gyldig; det at noe er godkjent innenfor gitte retningslinjer
Etymologi
redigerUttale
redigerGrammatikk
redigerBøyning (regelrett substantiv hunkjønn) | ||||
---|---|---|---|---|
Entall | Flertall | | ||
Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
(ei) gyldighet | gyldigheta | Telles ikke | (bokmål) | |
(en) gyldighet | gyldigheten | Telles ikke | (bokmål/riksmål) | |
For genitiv av substantiv, se eieform. |
Antonym
redigerOversettelser
redigerdet å være gyldig