guttegæren

Norsk

Adjektiv

guttegæren (bokmål/riksmål)

1. (barnespr., tradisjonelt om jente) som er vill etter gutter
   • Allerede nu fik hun ord paa sig for at være guttegæren. Og hun var ikke til at faa hjem om aftnene. Gang paa gang maatte Gunvald ut om kvelden, lete op datteren og hente hende hjem. 
     – De kloge jomfruer, side 93, 1918, Sigrid Undset
   • Hun er fryktelig jålete og guttegæren, og når de sykler til landhandleren, må Gro stoppe og kline på seg lebestift fem ganger på veien, så de kommer aldri frem. Og så røker hun Hobby. 
     – Ved fergestedet, side 85, 1985, Gerd Brantenberg

Andre former

• gutegalen (nynorsk)
• guttegal, guttegalen (bokmål/riksmål)

Etymologi

Sammensatt av gutt + gæren.

Antonym

• jentegæren

Grammatikk

Samsvarsbøying (regelrett)
Ubestemt				Bestemt
Entall			Flertall
Hankjønn	Hunkjønn	Intetkjønn
guttegæren	guttegæren	guttegærent	guttegærne	guttegærne	(bokmål/riksmål)

Gradbøying (mer/meir-mest)
Positiv	Komparativ	Superlativ
guttegæren	mer guttegæren	mest guttegæren	(bokmål/riksmål)

Ref: Norsk ordbank

Oversettelser

vill etter gutter

dansk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) da engelsk: boy crazy en(en) finsk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) fi fransk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) fr italiensk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) it

nederlandsk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) nl russisk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) ru spansk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) es svensk: pojktokig sv(sv) tysk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) de

Referanser

• «guttegæren» i nettutgaven av Bokmålsordboka / Nynorskordboka.
• «guttegæren» i Det Norske Akademis ordbok (NAOB).