gren
Norsk
redigerSubstantiv
redigergren m (bokmål), c (riksmål)
- vekst som vokser ut fra en plantes stamme
- Bekken ler bak grener,
hør den ler i gresset godt.
Alt hva der er sort og grått
kan bekken ikke like.– «Bekken går i engen», Henrik Wergeland
- Bekken ler bak grener,
Andre former
rediger- grein (bokmål/nynorsk)
Etymologi
redigerUttale
redigerGrammatikk
redigerBøyning (regelrett substantiv hankjønn) | ||||
---|---|---|---|---|
Entall | Flertall | | ||
Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
en gren | grenen | grener | grenene | (bokmål/riksmål) |
For genitiv av substantiv, se eieform. |
Ref: Norsk ordbank
Oversettelser
redigerplantedel som vokser ut fra siden av et tre
Verb
redigergren (bokmål/riksmål)
- bøyningsform av grine