granne
NorskRediger
AdverbRediger
granne (unormert)
- regulerer grad, noe som gjøres litt
- Jo, men synes bare at hun er litte granne uklar i beskrivelsen.
Andre formerRediger
- grann (bokmål/riksmål/nynorsk)
SubstantivRediger
granne m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)
- (foreldet) nabo
GrammatikkRediger
| Bøyning (regelrett substantiv hankjønn) | ||||
|---|---|---|---|---|
| Entall | Flertall | | ||
| Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
| ein granne | grannen | grannar | grannane | (nynorsk) |
| granne | grannen | granner | grannene | (bokmål/riksmål) |
| For genitiv av substantiv, se eieform. | ||||
SammensetningerRediger
OversettelserRediger
nabo — se nabo
SvenskRediger
SubstantivRediger
granne c