nabo
Norsk
redigerSubstantiv
redigernabo m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)
- en som bor i nærheten, eller i samme vei, med eiendom like inntil den man omtaler
- en som du bare ser hvis du forlater huset
- (grafteori) om to kanter: som går til/fra samme node; om to noder/hjørner: som er forbundet av en kant
Uttale
redigerGrammatikk
redigerRef: Norsk ordbank
Bøyning (regelrett substantiv hankjønn) | ||||
---|---|---|---|---|
Entall | Flertall | | ||
Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
ein nabo | naboen | naboar | naboane | (nynorsk) |
en nabo | naboen | naboer | naboene | (bokmål/riksmål) |
For genitiv av substantiv, se eieform. |
Oversettelser
redigerPerson som bor like i nærheten
innen grafteori; to kanter/hjørner med felles forbindelse
|
Dansk
redigerSubstantiv
redigernabo c