NorskRediger

SubstantivRediger

nabo m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)

  1. en som bor i nærheten, eller i samme vei, med eiendom like inntil den man omtaler
  2. en som du bare ser hvis du forlater huset
  3. (grafteori) om to kanter: som går til/fra samme node; om to noder/hjørner: som er forbundet av en kant

GrammatikkRediger

Ref: Norsk ordbank

Bøyning (regelrett substantiv hankjønn)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
ein nabo naboen naboar naboane (nynorsk)
en nabo naboen naboer naboene (bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

OversettelserRediger

DanskRediger

SubstantivRediger

nabo c

  1. nabo