Norsk rediger

Verb rediger

gnistre (bokmål/riksmål/nynorsk)

  1. sende ut gnister
  2. stråle, sende ut skarpt, klart lys
    • På slottet hadde de pyntet ordentlig opp. Vegger og gulv, som var av porselen, gnistret i skjæret fra de mange tusen gullampene. 
      – «Nattergalen», H.C. Andersen

Uttale rediger

  Dette ordet har ikke fått spesifisert noen uttale. Hvis du er fortrolig med IPA, kan du legge den til.
  Dette ordet mangler en lydfil med uttalen av ordet. Hvis du har en mikrofon, kan du spille inn uttalen og laste den opp.

Grammatikk rediger

Bøyning (regelrett)
Infinitiv Presens Preteritum Perfektum Imperativ Presens partisipp Passiv
å gnistre, gnistra gnistrar gnistra har gnistra gnistr, gnistre, gnistra gnistrande gnistrast (nynorsk)


å gnistre gnistrer gnistra har gnistra gnistr gnistrende gnistres (bokmål)


å gnistre gnistrer gnistret har gnistret gnistr gnistrende gnistres (bokmål/riksmål)