furte
Norsk rediger
Verb rediger
furte (bokmål/riksmål/nynorsk)
- være påtagelig sur og irritabel, spesielt uten at de rundt en finner det på sin plass
Etymologi rediger
Uttale rediger
Synonymer rediger
Grammatikk rediger
Bøyning (regelrett) | |||||||
---|---|---|---|---|---|---|---|
Infinitiv | Presens | Preteritum | Perfektum | Imperativ | Presens partisipp | Passiv | |
å furte, furta | furtar | furta | har furta | furt, furte, furta | furtande | furtast | (nynorsk)
|
å furte | furter | furta | har furta | furt | furtende | furtes | (bokmål)
|
å furte | furter | furtet | har furtet | furt | furtende | furtes | (bokmål/riksmål) |
Oversettelser rediger
surmule
Referanser rediger
- «furte» i nettutgaven av Bokmålsordboka / Nynorskordboka.
- «furte» i Det Norske Akademis ordbok (NAOB).
Portugisisk rediger
Verb rediger
furte
- Første person entall konjunktiv presens av verbet furtar.
- Tredje person entall konjunktiv presens av verbet furtar.
- Tredje person entall imperativ av verbet furtar.