fungere
Norsk
redigerVerb
redigerfungere (bokmål/riksmål/nynorsk)
- å ha en virkende dynamisk funksjon, å være i orden, å virke uten å feile
- Datamaskinen fungerer.
- inneha en posisjon i noens fravær o.l.
- I statsministerens fravær fungerer finansministeren som regjeringssjef.
Andre former
rediger- funke (unormert)
Uttale
redigerGrammatikk
redigerBøyning (regelrett) | |||||||
---|---|---|---|---|---|---|---|
Infinitiv | Presens | Preteritum | Perfektum | Imperativ | Presens partisipp | Passiv | |
å fungere, fungera | fungerer | fungerte | har fungert | funger, fungere, fungera | fungerande | fungerast | (nynorsk) |
å fungere | fungerer | fungerte | har fungert | funger | fungerende | fungeres | (bokmål/riksmål) |
Synonymer
redigerOversettelser
redigervirke
|