fremsnakke

Norsk

Verb

fremsnakke (bokmål/riksmål)

(nyord) å snakke positivt og hyggelig om noen som ikke er til stede.

Etymologi

Ordet er dannet som et antonym for baksnakke, preposisjonen bak- har blitt erstattet av sitt antonym frem/fram.

Mens «baksnakke» betyr å snakke om noen bak vedkommendes rygg uten at denne vet om det, kunne «fremsnakke» forstås som å snakke om noen foran vedkommende, slik at denne er klar over hva som blir sagt, uavhengig av om det som blir sagt er positivt eller negativt. Ordet brukes ikke på denne måten.

Andre former

framsnakke (bokmål/nynorsk)

Beslektede termer

Uttale

Dette ordet har ikke fått spesifisert noen uttale. Hvis du er fortrolig med IPA, kan du legge den til.

Dette ordet mangler en lydfil med uttalen av ordet. Hvis du har en mikrofon, kan du spille inn uttalen og laste den opp.

Grammatikk

Bøyning (regelrett)
Infinitiv	Presens	Preteritum	Perfektum	Imperativ	Presens partisipp	Passiv	‌
å fremsnakke	fremsnakker	fremsnakka	har fremsnakka	fremsnakk	fremsnakkende	fremsnakkes	(bokmål)
å fremsnakke	fremsnakker	fremsnakket	har fremsnakket	fremsnakk	fremsnakkende	fremsnakkes	(bokmål/riksmål)

Referanser

«fremsnakke» i Det Norske Akademis ordbok (NAOB).
«fremsnakke» i nettutgaven av Bokmålsordboka / Nynorskordboka.