baksnakke
Norsk
redigerVerb
redigerbaksnakke (bokmål/riksmål/nynorsk)
- det å snakke negativt og nedlatende om en person som ikke er til stede
Andre former
redigerAntonym
rediger- framsnakke (nyord)
Uttale
redigerGrammatikk
redigerBøyning (regelrett) | |||||||
---|---|---|---|---|---|---|---|
Infinitiv | Presens | Preteritum | Perfektum | Imperativ | Presens partisipp | Passiv | |
å baksnakke, baksnakka | baksnakkar | baksnakka | har baksnakka | baksnakk, baksnakke, baksnakka | baksnakkande | baksnakkast | (nynorsk)
|
å baksnakke | baksnakker | baksnakka | har baksnakka | baksnakk | baksnakkende | baksnakkes | (bokmål)
|
å baksnakke | baksnakker | baksnakket | har baksnakket | baksnakk | baksnakkende | baksnakkes | (bokmål/riksmål) |