fremkalling
Norsk
redigerSubstantiv
redigerfremkalling m og f (bokmål), c (riksmål)
- det å fremkalle
- (fotografi) behandling av en fotografisk eksponert film med kjemiske væsker og på den måten frembringe bilder
Andre former
rediger- framkalling (bokmål/nynorsk)
Etymologi
redigerUttale
redigerGrammatikk
redigerBøyning (regelrett substantiv hokjønn) | ||||
---|---|---|---|---|
Entall | Flertall | | ||
Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
ei fremkalling | fremkallinga | fremkallinger | fremkallingene | (bokmål/nynorsk) |
en fremkalling | fremkallingen | fremkallinger | fremkallingene | (bokmål/riksmål) |
For genitiv av substantiv, se eieform. |
Ref: Norsk ordbank
Oversettelser
redigerfotografisk prosess
|
|
Referanser
rediger- «fremkalling» i Det Norske Akademis ordbok (NAOB).
- «fremkalling» i nettutgaven av Bokmålsordboka / Nynorskordboka.