fremhevet

Norsk

Adjektiv

fremhevet (bokmål/riksmål/nynorsk)

1. som er løftet frem, aktivt satt som mer synlige enn andre elementer
   • Dette er etter min mening ensbetydende med at spørsmålet avgjøres på grunnlag av en norm, som knytter den rettsfølge det gjelder, til en situasjon eller et faktum karakterisert ved alle de fremhevede omstendigheter. 
     – Forelesninger over rettsfilosofi, Frede Castberg, 1965

Andre former

• fremheva (bokmål)
• framheva (bokmål/nynorsk)

Etymologi

fremheve + -t, preteritum partisipp av fremheve

Grammatikk

Samsvarsbøying (regelrett)
Ubestemt				Bestemt
Entall			Flertall
Hankjønn	Hunkjønn	Intetkjønn
fremhevet	fremhevet	fremhevet	fremhevede	fremhevede	(bokmål/riksmål)
fremhevet	fremhevet	fremhevet	fremhevete	fremhevete	(bokmål)

Gradbøying (mer/meir-mest)
Positiv	Komparativ	Superlativ
fremhevet	mer fremhevet	mest fremhevet	(bokmål/riksmål)

Verb

fremhevet

1. bøyningsform av fremheve