forsove
Norsk
redigerVerb
redigerforsove seg (refleksivt) (bokmål/riksmål/nynorsk)
- Å våkne senere enn planlagt, med det resultatet at man får dårlig tid eller går glipp av noe man hadde planlagt. Hvis man derimot sov lenger enn forventet, kan man bruke verbet oversove.
Etymologi
redigerUttale
redigerGrammatikk
redigerBøyning (uregelrett) | |||||||
---|---|---|---|---|---|---|---|
Infinitiv | Presens | Preteritum | Perfektum | Imperativ | Presens partisipp | Passiv |
|
å forsove | forsover | forsov | har forsovet | forsov | forsovende | (bokmål/riksmål) | |
å forsove | forsøv | forsov | har forsove | forsov, forsove | forsovande | (nynorsk) | |
å forsova | , forsova | (nynorsk) |
Oversettelser
redigersove så lenge at man får dårlig tid
|
Referanser
rediger- «forsove» i nettutgaven av Bokmålsordboka / Nynorskordboka.
- «forsove» i Det Norske Akademis ordbok (NAOB).