forsoning

Norsk

Substantiv

forsoning m eller f (bokmål), f (nynorsk), c (riksmål)

1. det å skape et godt forhold etter en periode med uenighet eller uvennskap

Grammatikk

Bøyning (regelrett substantiv hokjønn)
Entall		Flertall		‌
Ubestemt	Bestemt	Ubestemt	Bestemt
en forsoning	forsoningen	forsoninger	forsoningene	(bokmål/riksmål)
forsoning	forsoninga	forsoninger	forsoningene	(bokmål/riksmål)
ei forsoning	forsoninga	forsoningar	forsoningane	(nynorsk)
For genitiv av substantiv, se eigeform.

Ref: Norsk ordbank

Oversettelser

et skapt godt forhold

dansk: forsoning da(da) engelsk: reconciliation en(en) finsk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) fi fransk: réconciliation fr(fr) f italiensk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) it

nederlandsk: verzoening nl(nl) f russisk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) ru spansk: reconciliación es(es) f svensk: försoning sv(sv) c tysk: Versöhnung de(de)

Referanser

• «forsoning» i nettutgaven av Bokmålsordboka / Nynorskordboka.
• «forsoning» i Det Norske Akademis ordbok (NAOB).