forsikring

Norsk

Wikipedia på bokmål: forsikring og Wikipedia på nynorsk: forsikring – leksikonoppføringer

Substantiv

forsikring m eller f (bokmål), f (nynorsk), c (riksmål)

1. Det å forsikre noen om noe; et ord på noe.
2. Ordning der man får tilbake penger dersom noe uventet skjer (som kan bli kostbart), f.eks. brann, sykdom, ulykker, etc. Man betaler en liten sum penger (premie) pr. fastsatt tidsenhet for å bli med på denne ordningen.

Etymologi

Fra forsikre + -ing

Grammatikk

Bøyning (regelrett substantiv hokjønn)
Entall		Flertall		‌
Ubestemt	Bestemt	Ubestemt	Bestemt
en forsikring	forsikringen	forsikringer	forsikringene	(bokmål/riksmål)
forsikring	forsikringa	forsikringer	forsikringene	(bokmål/riksmål)
ei forsikring	forsikringa	forsikringar	forsikringane	(nynorsk)
For genitiv av substantiv, se eigeform.

Hyponymer

• ed, eid (1)

Beslektede termer

• forsikre

Avledede termer

Sammensetninger

• forsikringspremie, forsikringsselskap, forsikringstaker
• helseforsikring, reiseforsikring
• skadeforsikring, kjøretøyforsikring, boligforsikring, fullboforsikring, innboforsikring
• livsforsikring, pensjonsforsikring, dødsrisikoforsikring

Se også

• premie, reassuranse

Oversettelser

Ordning der man får tilbake penger om noe uventet skulle skje

afrikaans: versekering af(af) dansk: forsikring da(da) c engelsk: insurance en(en) esperanto: asekuro eo(eo)

nederlandsk: verzekering nl(nl), assurantie nl(nl) spansk: contrato de seguro es(es) m svensk: försäkring sv(sv) c tysk: Versicherung de(de), Assekuranz de(de)

---

Dansk

Substantiv

forsikring c

1. forsikring