fornuft

Norsk

Substantiv

fornuft m eller f (bokmål), f (nynorsk), c (riksmål)

1. evne til å tenke klart, bedømme situasjoner riktig og treffe kloke beslutninger

Etymologi

Fra middelnedertysk vornuft

Uttale

IPA: [fårnu´ft]

Lyd (Oslouttale)

Problemer med å lytte til denne filen? Se media help (en).

Grammatikk

Bøyning (regelrett substantiv hunkjønn)
Entall		Flertall		‌
Ubestemt	Bestemt	Ubestemt	Bestemt
(ei) fornuft	fornufta	Telles ikke		(bokmål/nynorsk)
(en) fornuft	fornuften	Telles ikke		(bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Oversettelser

dømmekraft

dansk: fornuft da(da) c engelsk: reason en(en) finsk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) fi fransk: sens fr(fr) m italiensk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) it

nederlandsk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) nl russisk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) ru spansk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) es svensk: förnuft sv(sv) c tysk: Vernunft de(de) f

Referanser

• «fornuft» i Det Norske Akademis ordbok (NAOB).
• «fornuft» i nettutgaven av Bokmålsordboka / Nynorskordboka.