forlegge
Norsk
redigerVerb
redigerforlegge (bokmål/riksmål/nynorsk)
- rote bort, legge noe et sted for å så glemme hvor
- Hjelp! Jeg har forlagt nøklene mine!
- forflytte og/eller stasjonere militære enheter
- utgi aviser, bøker og lignende
- Aschehoug har forlagt flere av bøkene til Jules Verne.
Uttale
redigerAndre former
rediger- forleggje (nynorsk)
Beslektede termer
redigerEtymologi
redigerGrammatikk
redigerBøyning (sterk) | |||||||
---|---|---|---|---|---|---|---|
Infinitiv | Presens | Preteritum | Perfektum | Imperativ | Presens partisipp | Passiv |
|
å forlegge | forlegger | forla | har forlagt | forlegg | forleggende | (bokmål/riksmål) | |
å forlegge | forlegg | forla | har forlagt | forlegg, forlegge | forleggande | (nynorsk) |
Oversettelser
redigerforflytte og/eller stasjonere militære enheter