forgifte
Norsk rediger
Verb rediger
forgifte (bokmål/riksmål/nynorsk)
- ha gift i eller på noe - f.eks. mat - ofte med def. 2 som hensikt og/eller resultat
- Utslippet forgiftet drikkevannet.
- Gnuen ble truffet av en forgiftet pil.
- drepe eller skade noe(n) ved hjelp av gift
- gjøre dårligere; ødelegge
- Han forgiftet stemningen med sine nedsettende kommentarer.
Etymologi rediger
Uttale rediger
Grammatikk rediger
| Bøyning (regelrett) | |||||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Infinitiv | Presens | Preteritum | Perfektum | Imperativ | Presens partisipp | Passiv | |
| å forgifte, forgifta | forgiftar | forgifta | har forgifta | forgift, forgifte, forgifta | forgiftande | forgiftast | (nynorsk)
|
| å forgifte | forgifter | forgifta | har forgifta | forgift | forgiftende | forgiftes | (bokmål)
|
| å forgifte | forgifter | forgiftet | har forgiftet | forgift | forgiftende | forgiftes | (bokmål/riksmål) |
Dansk rediger
Verb rediger
forgifte