forgifte

Norsk

Verb

forgifte (bokmål/riksmål/nynorsk)

1. ha gift i eller på noe - f.eks. mat - ofte med def. 2 som hensikt og/eller resultat

   Utslippet forgiftet drikkevannet.

   Gnuen ble truffet av en forgiftet pil.

2. drepe eller skade noe(n) ved hjelp av gift
3. gjøre dårligere; ødelegge

   Han forgiftet stemningen med sine nedsettende kommentarer.

Etymologi

Sammensatt av for- + gifte.

Grammatikk

Bøyning (regelrett)
Infinitiv	Presens	Preteritum	Perfektum	Imperativ	Presens partisipp	Passiv	‌
å forgifte, forgifta	forgiftar	forgifta	har forgifta	forgift, forgifte, forgifta	forgiftande	forgiftast	(nynorsk)
å forgifte	forgifter	forgifta	har forgifta	forgift	forgiftende	forgiftes	(bokmål)
å forgifte	forgifter	forgiftet	har forgiftet	forgift	forgiftende	forgiftes	(bokmål/riksmål)

---

Dansk

Verb

forgifte

1. forgifte

Synonymer

• forgive