forbanne
Norsk
redigerVerb
redigerforbanne (bokmål/riksmål/nynorsk)
Synonymer
redigerforbanne seg (refleksivt) (bokmål/riksmål/nynorsk)
- (overført, etterfulgt av preposisjonen «på») bestemme seg for; være helt sikker på; banne på
- Jeg forbanner meg på at jeg skal vinne neste gang!
Uttale
redigerGrammatikk
redigerBøyning (regelrett) | |||||||
---|---|---|---|---|---|---|---|
Infinitiv | Presens | Preteritum | Perfektum | Imperativ | Presens partisipp | Passiv |
|
å forbanne | forbanner | forbanna | har forbanna | forbann | forbannende | forbannes | (bokmål) |
forbanner | forbante | har forbant | (bokmål/riksmål/nynorsk) | ||||
forbannet | har forbannet | (bokmål/riksmål) | |||||
å forbanne, forbanna | forbannar | forbanna | har forbanna | forbann, forbanne, forbanna | forbannande | forbannast | (nynorsk) |
Ref: Norsk ordbank
Oversettelser
redigerlyse bann over
|
være sikker på
|