folk

Norsk

folk n (bokmål/riksmål/nynorsk)

mennesker, menneskemengde. (bare flertall)
Gid, her var der mye folk.

Folk liker ikke å vaske plast.
folkeslag
Goterne var et folk som holdt til i store deler av nord-Europa under siste istid.

Det var et av mange folk som forsvant etter folkevandringstida.

Dette ordet har ikke fått spesifisert noen uttale. Hvis du er fortrolig med IPA, kan du legge den til.

Dette ordet mangler en lydfil med uttalen av ordet. Hvis du har en mikrofon, kan du spille inn uttalen og laste den opp.

Bøyning (regelrett substantiv intetkjønn)
Entall		Flertall		‌
Ubestemt	Bestemt	Ubestemt	Bestemt	‌
folk	folket	folk	folkene	(bokmål/riksmål)
folk	folket	folk	folka	(bokmål)
eit folk	folket	folk	folka	(nynorsk)
For genitiv av substantiv, se eieform.

menneskemengde

folkeslag

folk m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)

Dette ordet har ikke fått spesifisert noen uttale. Hvis du er fortrolig med IPA, kan du legge den til.

Dette ordet mangler en lydfil med uttalen av ordet. Hvis du har en mikrofon, kan du spille inn uttalen og laste den opp.

Bøyning (regelrett substantiv hannkjønn)
Entall		Flertall		‌
Ubestemt	Bestemt	Ubestemt	Bestemt	‌
(ein/en) folk	folken	Telles ikke		(bokmål/riksmål/nynorsk)

musikksjanger