flytte
Norsk
redigerVerb
redigerflytte eller flytte seg (refleksivt) (bokmål/riksmål/nynorsk)
- å endre bosted.
- Da han var lei av å bo i Skien, flyttet han til Porsgrunn.
- (refleksivt) endre det stedet man er på
- Ettersom hun luktet vondt, flyttet han seg vekk fra henne.
- (transitivt) endre stedet noe befinner seg på
- Han flyttet stolen nærmere bordet.
- Hun flyttet blikket fra Jon til kameraten hans.
- Hun flyttet oppmerksomheten tilbake til notatet hun jobbet med.
Uttale
redigerGrammatikk
redigerBøyning (regelrett) | |||||||
---|---|---|---|---|---|---|---|
Infinitiv | Presens | Preteritum | Perfektum | Imperativ | Presens partisipp | Passiv | |
å flytte, flytta | flyttar | flytta | har flytta | flytt, flytte, flytta | flyttande | flyttast | (nynorsk)
|
å flytte | flytter | flytta | har flytta | flytt | flyttende | flyttes | (bokmål)
|
å flytte | flytter | flyttet | har flyttet | flytt | flyttende | flyttes | (bokmål/riksmål) |
Oversettelser
redigerendre bosted
endre stedet man er på