fluks
Norsk
redigerAdverb
redigerfluks (nynorsk)
Andre former
rediger- flust (bokmål/riksmål)
Substantiv
redigerfluks m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)
Etymologi
redigerFra latin fluere («flyte»).[1]
Uttale
redigerGrammatikk
redigerBøyning (regelrett substantiv hankjønn) | ||||
---|---|---|---|---|
Entall | Flertall | | ||
Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
ein fluks | fluksen | fluksar | fluksane | (nynorsk) |
en fluks | fluksen | flukser | fluksene | (bokmål/riksmål) |
For genitiv av substantiv, se eieform. |
Referanser
rediger- ↑ «fluks» i nettutgaven av Bokmålsordboka / Nynorskordboka.