felle
Norsk
redigerSubstantiv
redigerfelle m eller f (bokmål), f (nynorsk), c (riksmål)
- konstruksjon laget for å fange dyr
- (overført) opplegg for å fange noen
Etymologi
redigerHyponymer
redigerUttale
redigerGrammatikk
redigerBøyning (regelrett) | ||||
---|---|---|---|---|
Entall | Flertall | | ||
Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
ei felle | fella | feller | fellene | (bokmål/nynorsk) |
felle | fellen | feller | fellene | (bokmål/riksmål) |
For genitiv av substantiv, se eieform. |
Oversettelser
redigerkonstruksjon laget for å fange dyr
Substantiv
redigerfelle m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)
- noen en har noe til felles med
Etymologi
redigerFra norrønt félagi («en som en har lagt sin eiendom sammen med»)
Avledede termer
redigerUttale
redigerGrammatikk
redigerBøyning (regelrett substantiv hankjønn) | ||||
---|---|---|---|---|
Entall | Flertall | | ||
Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
ein fell | fellen | fellar | fellane | (nynorsk) |
en fell | fellen | feller | fellene | (bokmål/riksmål) |
For genitiv av substantiv, se eieform. |
Verb
redigerfelle (bokmål/riksmål/nynorsk)
- få til å falle
- På høsten felte de noen gamle trær.
- (krig, jakt) drepe, bli drept
- De felte tre hjorter under jakten.
- Han falt under andre verdenskrig.
Uttale
redigerGrammatikk
redigerBøyning (regelrett, med sammentrekning i preteritum og perfektum) | |||||||
---|---|---|---|---|---|---|---|
Infinitiv | Presens | Preteritum | Perfektum | Imperativ | Presens partisipp | Passiv |
|
å felle | feller | felte | har felt | fell | fellende | felles | (bokmål/riksmål) |
å felle | feller | felte | har felt | fell, felle | fellande | fellast | (nynorsk) |