feighet
Wikipedia på bokmål/riksmål: feighet – leksikonoppføring |
Norsk
redigerSubstantiv
redigerfeighet m og f (bokmål), c (riksmål)
- egenskap kyttet til menneskelig vilje, ytrer seg ved at man går for langt i å unnvike farer og ubehag
Etymologi
redigerUttale
redigerGrammatikk
redigerBøyning (regelrett substantiv hankjønn) | ||||
---|---|---|---|---|
Entall | Flertall | | ||
Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
en feighet | feigheten | feigheter | feighetene | (bokmål/riksmål) |
feighet | feigheta | feigheter | feighetene | (bokmål) |
For genitiv av substantiv, se eieform. |
Ref: Norsk ordbank
Oversettelser
redigerdet å være feig
Referanser
rediger- «feighet» i nettutgaven av Bokmålsordboka / Nynorskordboka.
- «feighet» i Det Norske Akademis ordbok (NAOB).
Eksterne lenker
redigerWikiquote: feighet – sitater |