NorskRediger

SubstantivRediger

fase m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)

  1. del av et forløp i tid, noe som varer og lett kan skilles fra det som gikk før og kommer etter, stadium, tilstand
  2. (kjemi) aggregattilstand; hvorvidt et stoff forekommer som et fast stoff, en væske eller en gass
  3. (fysikk, matematikk) den periodiske forskyvningen av en harmonisk svingning eller en bølge

GrammatikkRediger

Bøyning (regelrett substantiv hankjønn)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
ein fase fasen fasar fasane (nynorsk)
fase fasen faser fasene (bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Avledede termerRediger

stadium
aggregattilstand
periodisk forskyvning

OversettelserRediger

VerbRediger

fase (bokmål/riksmål/nynorsk)

  1. med preposisjoner, i uttrykkene fase inn og fase ut; endre tilstanden, starte eller avslutte noe

GrammatikkRediger

Bøyning (regelrett)
Infinitiv Presens Preteritum Perfektum Imperativ Presens partisipp Passiv
å fase, fasa fasar fasa har fasa fas, fase, fasa fasande fasast (nynorsk)


å fase faser fasa har fasa fas fasende fases (bokmål)


å fase faser faset har faset fas fasende fases (bokmål/riksmål)

OversettelserRediger