fase
Norsk
redigerSubstantiv
redigerfase m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)
- del av et forløp i tid, noe som varer og lett kan skilles fra det som gikk før og kommer etter, stadium, tilstand
- (kjemi) aggregattilstand; hvorvidt et stoff forekommer som et fast stoff, en væske eller en gass
- (fysikk, matematikk) den periodiske forskyvningen av en harmonisk svingning eller en bølge
Uttale
redigerGrammatikk
redigerBøyning (regelrett substantiv hankjønn) | ||||
---|---|---|---|---|
Entall | Flertall | | ||
Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
ein fase | fasen | fasar | fasane | (nynorsk) |
fase | fasen | faser | fasene | (bokmål/riksmål) |
For genitiv av substantiv, se eieform. |
Avledede termer
redigerstadium
aggregattilstand
periodisk forskyvning
Oversettelser
redigerstadium
Verb
redigerfase (bokmål/riksmål/nynorsk)
Uttale
redigerGrammatikk
redigerBøyning (regelrett) | |||||||
---|---|---|---|---|---|---|---|
Infinitiv | Presens | Preteritum | Perfektum | Imperativ | Presens partisipp | Passiv | |
å fase, fasa | fasar | fasa | har fasa | fas, fase, fasa | fasande | fasast | (nynorsk)
|
å fase | faser | fasa | har fasa | fas | fasende | fases | (bokmål)
|
å fase | faser | faset | har faset | fas | fasende | fases | (bokmål/riksmål) |