Norsk rediger

Substantiv rediger

fallitt m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)

  1. konkurs
    Bedriften har gått fallitt.

Etymologi rediger

Fra fransk faillite, fra italiensk fallito, fra fallire («feile», «gå konkurs»)

Uttale rediger

  Dette ordet har ikke fått spesifisert noen uttale. Hvis du er fortrolig med IPA, kan du legge den til.
  Dette ordet mangler en lydfil med uttalen av ordet. Hvis du har en mikrofon, kan du spille inn uttalen og laste den opp.

Avledede termer rediger

fallitterklæring

Grammatikk rediger

Bøyning (regelrett substantiv hankjønn)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
ein fallitt fallitten fallittar fallittane (nynorsk)
en fallitt fallitten fallitter fallittene (bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Ref: Norsk ordbank

Oversettelser rediger

Adjektiv rediger

fallitt (bokmål/riksmål/nynorsk)

  1. som er konkurs
    Firmaet er fallitt.

Etymologi rediger

Fra fransk faillite, fra italiensk fallito, fra fallire («feile», «gå konkurs»)

Uttale rediger

  Dette ordet har ikke fått spesifisert noen uttale. Hvis du er fortrolig med IPA, kan du legge den til.
  Dette ordet mangler en lydfil med uttalen av ordet. Hvis du har en mikrofon, kan du spille inn uttalen og laste den opp.

Beslektede termer rediger

  1. fallere

Grammatikk rediger

Samsvarsbøying (regelrett)
Ubestemt Bestemt
Entall Flertall
Hankjønn Hunkjønn Intetkjønn
fallitt fallitt fallitt fallitte fallitte (bokmål/riksmål/nynorsk)

Ref: Norsk ordbank

Oversettelser rediger

Referanser rediger