Substantiv

rediger

etterkommer m (bokmål), c (riksmål)

  1. yngre slektning som tilhører et senere slektsledd enn en selv, spesielt om noen født etter ens egen død
  2. etterfølger
  3. (i flert.) fremtidens mennesker

Etymologi

rediger

Sammensatt av etter + kommer.

  Dette ordet har ikke fått spesifisert noen etymologi. Hvis du kjenner opphavet til dette ordet, legg det til som beskrevet her.

Uttale

rediger
  Dette ordet har ikke fått spesifisert noen uttale. Hvis du er fortrolig med IPA, kan du legge den til.
  Dette ordet mangler en lydfil med uttalen av ordet. Hvis du har en mikrofon, kan du spille inn uttalen og laste den opp.

Synonymer

rediger

(yngre slektning) ætling
(etterfølger) ettertreder

Grammatikk

rediger
Bøyning (regelrett substantiv hannkjønn)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
etterkommer etterkommeren etterkommere etterkommerne (bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Ref: Norsk ordbank

Oversettelser

rediger

Referanser

rediger