etterkommer
Norsk
redigerSubstantiv
redigeretterkommer m (bokmål), c (riksmål)
- yngre slektning som tilhører et senere slektsledd enn en selv, spesielt om noen født etter ens egen død
- etterfølger
- (i flert.) fremtidens mennesker
Etymologi
redigerUttale
redigerSynonymer
rediger(yngre slektning) ætling
(etterfølger) ettertreder
Grammatikk
redigerBøyning (regelrett substantiv hannkjønn) | ||||
---|---|---|---|---|
Entall | Flertall | | ||
Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
etterkommer | etterkommeren | etterkommere | etterkommerne | (bokmål/riksmål) |
For genitiv av substantiv, se eieform. |
Ref: Norsk ordbank
Oversettelser
redigerperson i rett nedstigende slektslinje
|
etterfølger
Referanser
rediger- «etterkommer» i nettutgaven av Bokmålsordboka / Nynorskordboka.
- «etterkommer» i Det Norske Akademis ordbok (NAOB).