Norsk rediger

Substantiv rediger

eter m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)

  1. (kjemi) fellesbetegnelse for stoffer med minst ett oksygenatom med to enkeltbindinger til alkylgruppe]r
  2. (fysikk) hypotetisk medium som man på 1800-tallet trodde eksisterte over alt i verdensrommet

Grammatikk rediger

Bøyning (regelrett substantiv hannkjønn)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
ein eter eteren eterar eterane (nynorsk)
en eter eteren eterer eterene (bokmål/riksmål)
(ein/en) eter eteren Telles ikke (bokmål/riksmål/nynorsk)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Uttale rediger

Lyd (Oslouttale)
Problemer med å lytte til denne filen? Se media help (en).
  Dette ordet har ikke fått spesifisert noen uttale. Hvis du er fortrolig med IPA, kan du legge den til.


Substantiv 2 rediger

eter m (bokmål), c (riksmål)

  1. (særlig i sammensetninger) personer eller dyr med visse spisevaner

Andre former rediger

Grammatikk rediger

Bøyning (regelrett substantiv hannkjønn)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
eter eteren etere eterne (bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Avledede termer rediger

Verb rediger

eter

  1. bøyningsform av ete

Referanser rediger