eter

Norsk

Substantiv

eter m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)

1. (kjemi) fellesbetegnelse for stoffer med minst ett oksygenatom med to enkeltbindinger til alkylgruppe]r
2. (fysikk) hypotetisk medium som man på 1800-tallet trodde eksisterte over alt i verdensrommet

Grammatikk

Bøyning (regelrett substantiv hannkjønn)
Entall		Flertall		‌
Ubestemt	Bestemt	Ubestemt	Bestemt
ein eter	eteren	eterar	eterane	(nynorsk)
en eter	eteren	eterer	eterene	(bokmål/riksmål)
(ein/en) eter	eteren	Telles ikke		(bokmål/riksmål/nynorsk)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Uttale

Lyd (Oslouttale)

Problemer med å lytte til denne filen? Se media help (en).

Substantiv 2

eter m (bokmål), c (riksmål)

1. (særlig i sammensetninger) personer eller dyr med visse spisevaner

Andre former

• etar (nynorsk)

Grammatikk

Bøyning (regelrett substantiv hannkjønn)
Entall		Flertall		‌
Ubestemt	Bestemt	Ubestemt	Bestemt
eter	eteren	etere	eterne	(bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Avledede termer

• alteter
• kjøtteter
• planteeter
• storeter

Verb

eter

1. bøyningsform av ete

Referanser

• «eter» i Det Norske Akademis ordbok (NAOB).
• «eter» i nettutgaven av Bokmålsordboka / Nynorskordboka.