NorskRediger

SubstantivRediger

eter m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)

  1. (kjemi) fellesbetegnelse for stoffer med minst ett oksygenatom med to enkeltbindinger til alkylgruppe]r
  2. (fysikk) hypotetisk medium som man på 1800-tallet trodde eksisterte over alt i verdensrommet

GrammatikkRediger

Bøyning (regelrett substantiv hannkjønn)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
ein eter eteren eterar eterane (nynorsk)
en eter eteren eterer eterene (bokmål/riksmål)
(ein/en) eter eteren Telles ikke (bokmål/riksmål/nynorsk)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Substantiv 2Rediger

eter m (bokmål), c (riksmål)

  1. (særlig i sammensetninger) personer eller dyr med visse spisevaner

Andre formerRediger

GrammatikkRediger

Bøyning (regelrett substantiv hannkjønn)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
eter eteren etere eterne (bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Avledede termerRediger

VerbRediger

eter

  1. bøyningsform av ete

ReferanserRediger