ester
- Se også: Ester
Norsk rediger
Substantiv 1 rediger
ester m (bokmål), c (riksmål)
Andre former rediger
- estar (nynorsk)
- estlendar (nynorsk)
- estlender (bokmål/riksmål)
- estlending (bokmål/riksmål/nynorsk)
Beslektede termer rediger
Uttale rediger
Grammatikk rediger
| Bøyning (regelrett substantiv hannkjønn) | ||||
|---|---|---|---|---|
| Entall | Flertall | | ||
| Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
| ester | esteren | estere | esterne | (bokmål/riksmål) |
| For genitiv av substantiv, se eieform. | ||||
Oversettelser rediger
Substantiv 2 rediger
ester m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)
- (organisk kjemi) Organisk forbindelse karakterisert ved at den er knyttet til en estergruppe, generelt skrevet -COO-R; får endelsen -at.