erobre

Norsk

Verb

erobre (bokmål/riksmål/nynorsk)

1. å innta og/eller underlegge seg landområder

   I 1864 erobret Preussen store deler av Sør-Jylland.

Etymologi

Av er- + obre. Fra tysk erobern.

Uttale

Lyd (Oslouttale)

Problemer med å lytte til denne filen? Se media help (en).

Synonymer

• overta og angripe

Avledede termer

• erobring

Grammatikk

Bøyning (regelrett)
Infinitiv	Presens	Preteritum	Perfektum	Imperativ	Presens partisipp	Passiv	‌
å erobre, erobra	erobrar	erobra	har erobra	erobr, erobre, erobra	erobrande	erobrast	(nynorsk)
å erobre	erobrer	erobra	har erobra	erobr	erobrende	erobres	(bokmål)
å erobre	erobrer	erobret	har erobret	erobr	erobrende	erobres	(bokmål/riksmål)

Oversettelser

underlegge seg

dansk: erobre da(da) engelsk: conquer en(en) esperanto: konkeri eo(eo) fransk: conquérir fr(fr) færøysk: taka fo(fo), hertaka fo(fo) ido: konquestar io(io) italiensk: conquistare it(it) katalansk: conquerir ca(ca), conquistar ca(ca)

latin: profligare la(la), vincere la(la) nederlandsk: veroveren nl(nl) papiamento: konkistá pap(pap) portugisisk: conquistar pt(pt) rumensk: învinge ro(ro) spansk: conquistar es(es) svensk: erövra sv(sv) tysk: erobern de(de)

Referanser

• «erobre» i nettutgaven av Bokmålsordboka / Nynorskordboka.
• «erobre» i Det Norske Akademis ordbok (NAOB).

---

Dansk

Verb

erobre

1. erobre