egentlig

Norsk

Adjektiv

egentlig (bokmål/riksmål)

1. som burde vere i staden for det vi ser. Ofte om om noko som er meir opphaveleg, meir naturleg, sannare eller meir i tråd med røynda.

   Den egentlige verten kommer senere.

   De færreste kjenner den egentlige melodien.

Uttale

(Østnorsk) ['eː.gɛn.tlɪ]

(Nord-Trøndelag) ['eːŋ.kʰlɪ]

Andre former

• eigentleg (nynorsk)
• eigenleg (nynorsk)

Ordsoge

Av egen/eigen.

Grammatikk

Samsvarsbøying (regelrett)
Ubestemt				Bestemt
Entall			Flertall
Hankjønn	Hunkjønn	Intetkjønn
egentlig	egentlig	egentlig	egentlige	egentlige	(bokmål/riksmål)

Gradbøying (mer/meir-mest)
Positiv	Komparativ	Superlativ
egentlig	mer egentlig	mest egentlig	(bokmål/riksmål)

Synonym

• opphaveleg, i røynda
• opprinnelig, virkelig

Antonym

tilsynelatende, proforma

Omsetjingar

eigentleg — sjå eigentleg

Adverb

egentlig (bokmål/riksmål)

1. som noko burde oppfattast, sjølv om det ikkje ser ut slik. Ofte om noko som er meir opphaveleg, meir naturleg, sannare eller meir i tråd med røynda enn det som ligg i dagen.

   Han er egentlig snill.

Omsetjingar

eigentleg — sjå eigentleg