dykk

Norsk

Substantiv

dykk n (bokmål/riksmål/nynorsk)

1. ein tur under vatn

   Han gjorde et dykk på 15 meter.

Andre former

• dukk (bokmål)

Ordsoge

Frå dykke.

Grammatikk

Bøyning (regelrett substantiv intetkjønn)
Entall		Flertall		‌
Ubestemt	Bestemt	Ubestemt	Bestemt
dykk	dykket	dykk	dykkene	(bokmål/riksmål)
dykk	dykket	dykk	dykka	(bokmål)
eit dykk	dykket	dykk	dykka	(nynorsk)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Relaterte termar

dykke, dukkert

Pronomen

dykk (nynorsk)

1. personleg pronomen, andre person fleirtal; dei som vert talte til

   Skal eg hjelpe dykk?

Ordsoge

Frå norrønt þykkr, akkusativ av þer.

Grammatikk

Personlig pronomen andre person flertall
Nominativ	Akkusativ	Eieform
		Hankjønn	Hunkjønn	Intetkjønn	Flertall
de	dykk	dykkar	dykkar	dykkar	dykkar	(nynorsk)
dere	dere	deres	deres	deres	deres	(bokmål/riksmål)

Refleksive pronomen, se seg

Synonymer

• dere

Omsetjingar

dere — se dere

Verb

dykk

1. bøyningsform av dykke

Referanser

• «dykk» i Det Norske Akademis ordbok (NAOB).
• «dykk» i nettutgaven av Bokmålsordboka / Nynorskordboka.