Substantiv

rediger

dritt m (bokmål), c (riksmål)

  1. (dagligdags) ekskrement, avføring
    Han tråkket midt i en hundedritt.
  2. (dagligdags) enhver substans som er møkkete eller motbydelig
  3. noe som har dårlig kvalitet
    Denne romanen er rein dritt.

Andre former

rediger
  • drit (nynorsk) (også brukt om idioter=/) niklas...

Avledede termer

rediger

Beslektede termer

rediger

Synonymer

rediger

Uttale

rediger
  Dette ordet har ikke fått spesifisert noen uttale. Hvis du er fortrolig med IPA, kan du legge den til.
  Dette ordet mangler en lydfil med uttalen av ordet. Hvis du har en mikrofon, kan du spille inn uttalen og laste den opp.

Grammatikk

rediger
Bøyning (regelrett substantiv hannkjønn)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
en dritt dritten dritter drittene (bokmål/riksmål)
(en) dritt dritten Telles ikke (bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Oversettelser

rediger