Norsk rediger

Substantiv rediger

deilighet m og f (bokmål), c (riksmål)

  1. (utellelig, sjeldent) Egenskapen å være deilig.
  2. (tellelig, spøkef.) person, spesielt kvinne eller ung jente, som oppleves som spesielt attraktiv, deilig.
    I resepsjonen sto en ung deilighet fra Brasil.

Etymologi rediger

Fra deilig + -het.

Synonymer rediger

Uttale rediger

  Dette ordet har ikke fått spesifisert noen uttale. Hvis du er fortrolig med IPA, kan du legge den til.
  Dette ordet mangler en lydfil med uttalen av ordet. Hvis du har en mikrofon, kan du spille inn uttalen og laste den opp.

Grammatikk rediger

Bøyning (regelrett substantiv hankjønn)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
en deilighet deiligheten deiligheter deilighetene (bokmål/riksmål)
deilighet deiligheta deiligheter deilighetene (bokmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Oversettelser rediger