dalføre
Norsk
redigerSubstantiv
redigerdalføre m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)
- fordyping i landskapet; lang dal eller flere sammenhengende daler
Etymologi
redigerUttale
redigerGrammatikk
redigerBøyning (regelrett substantiv intetkjønn) | ||||
---|---|---|---|---|
Entall | Flertall | | ||
Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
dalføre | dalføret | dalfører | dalførene | (bokmål/riksmål) |
dalføre | dalføret | dalfører | dalføra | (bokmål) |
eit dalføre | dalføret | dalføre | dalføra | (nynorsk) |
For genitiv av substantiv, se eieform. |