dømmekraft
Norsk rediger
Substantiv rediger
dømmekraft m eller f (bokmål), f (nynorsk), c (riksmål)
- (vanligvis utellelig) Evne til å vurdere riktig og sikkert.
Etymologi rediger
Uttale rediger
Synonymer rediger
Grammatikk rediger
Bøyning (regelrett og uregelrett)) | ||||
---|---|---|---|---|
Entall | Flertall | | ||
Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
(ei) dømmekraft | dømmekrafta | Telles ikke | (bokmål/nynorsk) | |
(en) dømmekraft | dømmekraften | Telles ikke | (bokmål/riksmål) | |
en dømmekraft | dømmekraften | dømmekrefter | dømmekreftene | (bokmål/riksmål) |
ei dømmekraft | dømmekrafta | dømmekrefter | dømmekreftene | (bokmål/nynorsk) |
ei dømmekraft | dømmekrafta | dømmekrafter | dømmekraftene | (nynorsk) |
For genitiv av substantiv, se eieform. |
Oversettelser rediger
evne til å vurdere riktig
|