conviction

Engelsk

Substantiv

Wikipedia ^en

conviction (flertall: convictions)

1. overbevisning
2. (jus) dom der noen finnes skyldig; fellende dom

Etymologi

Via anglo-normannisk conviction fra latin convictio, av convictus, perfektum partisipp av convincere («domfelle, overbevise, erobre»).

Beslektede termer

Overbevise:

• convince
• convincible
• convincingly

Fellende dom:

• convict