byrje
Norsk
redigerVerb
redigerbyrje (nynorsk)
- gjere den aller første delen av ei lengre handling, gjere slik at noko kjem i gang, endre til ein ny tilstand
- gå hardt ut
- stappa i seg mat
Andre former
rediger- byrja (nynorsk)
Etymologi
redigerGrammatikk
redigerBøyning (regelrett) | |||||||
---|---|---|---|---|---|---|---|
Infinitiv | Presens | Preteritum | Perfektum | Imperativ | Presens partisipp | Passiv | |
å byrje, byrja | byrjar | byrja | har byrja | byrj, byrje, byrja | byrjande | byrjast | (nynorsk) |
Synonymer
redigerRelaterte termer
redigerOmsetjingar
redigerstarte opp