start

Norsk

Substantiv

start m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)

1. Begynnelse på noe.
2. Fysisk punkt noe starter fra, startpunkt.

Grammatikk

Bøyning (regelrett substantiv hankjønn)
Entall		Flertall		‌
Ubestemt	Bestemt	Ubestemt	Bestemt
ein start	starten	startar	startane	(nynorsk)
en start	starten	starter	startene	(bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Ref: Norsk ordbank

Oversettelser

Begynnelse

engelsk: start en(en)

tysk: Start de(de) m

Verb

start (bokmål/riksmål/nynorsk)

1. bøyningsform av starte

---

Engelsk

Substantiv

start (flertall: starts)

1. start, begynnelse på noe
2. rykk, umiddelbar start på noe
3. start, startsted, begynnelsepunktet på noe, f.eks. en konkurranse

Verb

start (tredje person entall presens starts, presens partisipp starting, preteritum og perfektum partisipp started)

1. starte
2. begynne
3. rykke til, i overraskelse
4. bråvåkne, våkne plutselig

Synonymer

• (begynne) begin