NorskRediger

SubstantivRediger

start m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)

  1. Begynnelse på noe.
  2. Fysisk punkt noe starter fra, startpunkt.

GrammatikkRediger

Bøyning (regelrett substantiv hankjønn)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
ein start starten startar startane (nynorsk)
en start starten starter startene (bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Ref: Norsk ordbank

OversettelserRediger

VerbRediger

start (bokmål/riksmål/nynorsk)

  1. bøyningsform av starte



EngelskRediger

SubstantivRediger

start (flertall: starts)

  1. start, begynnelse på noe
  2. rykk, umiddelbar start på noe
  3. start, startsted, begynnelsepunktet på noe, f.eks. en konkurranse

VerbRediger

start (tredje person entall presens starts, presens partisipp starting, preteritum og perfektum partisipp started)

  1. starte
  2. begynne
  3. rykke til, i overraskelse
  4. bråvåkne, våkne plutselig

SynonymerRediger