start
Norsk
redigerSubstantiv
redigerstart m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)
- Begynnelse på noe.
- Fysisk punkt noe starter fra, startpunkt.
Uttale
redigerGrammatikk
redigerBøyning (regelrett substantiv hankjønn) | ||||
---|---|---|---|---|
Entall | Flertall | | ||
Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
ein start | starten | startar | startane | (nynorsk) |
en start | starten | starter | startene | (bokmål/riksmål) |
For genitiv av substantiv, se eieform. |
Ref: Norsk ordbank
Oversettelser
redigerVerb
redigerstart (bokmål/riksmål/nynorsk)
- bøyningsform av starte
Engelsk
redigerSubstantiv
redigerstart (flertall: starts)
- start, begynnelse på noe
- rykk, umiddelbar start på noe
- start, startsted, begynnelsepunktet på noe, f.eks. en konkurranse
Verb
redigerstart (tredje person entall presens starts, presens partisipp starting, preteritum og perfektum partisipp started)
Synonymer
rediger- (begynne) begin