bulimi

Norsk

Substantiv

bulimi

1. overopptatthet av mat, periodevis overdrevent stort matinntak, avløst av perioder med selvfremkalte brekninger, faste eller bruk av medikamenter (avføringsmidler, vanndrivende medisiner eller stoffskiftestimulerende medisiner) for å kompensere overspising

Uttale

Lyd (Dialekt: Oslo)

Problemer med å lytte til denne filen? Se media help (en).

Grammatikk

Bøyning (regelrett substantiv hannkjønn)
Entall		Flertall		‌
Ubestemt	Bestemt	Ubestemt	Bestemt
(ein/en) bulimi	bulimien	Telles ikke		(bokmål/riksmål/nynorsk)

Ref: Norsk ordbank