Norsk rediger

Substantiv rediger

 
En bukse, eller et par bukser.

bukse m eller f (bokmål), f (nynorsk), c (riksmål)

  1. klesplagg som dekker bena og underlivet; beskytter mot kulde, vann og gnagsår, består av to sylindere, forstykke og bakstykke, opprinnelig brukt av ryttere, brukes både i entall og flertall (par) for én bukse.

Etymologi rediger

Fra nedertysk buxe, egentlig buckhose («brok av bukkeskinn»).

Uttale rediger

(Nord-Trøndelag) ['bu.ksɛ]

Synonymer rediger

Hyponymer rediger

Avledede termer rediger

Grammatikk rediger

Bøyning (regelrett)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
ei bukse buksa bukser buksene (bokmål/nynorsk)
bukse buksen bukser buksene (bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Oversettelser rediger

Referanser rediger