NorskRediger

SubstantivRediger

bru m eller f (bokmål), f (nynorsk)

  1. Konstruksjon over områder i en viss høyde over, som regel mulig å gå, kjøre eller lignende over.
  2. (grafteori) En kant som er slik at dersom den fjernes fra en graf skaper dette to usammenhengende komponenter.

Andre formerRediger

GrammatikkRediger

Bøyning (regelrett substantiv hokjønn)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
ei bru brua bruer bruene (bokmål/nynorsk)
en bru bruen bruer bruene (bokmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

OversettelserRediger


FranskRediger

SubstantivRediger

bru f (flertall brus)

  1. svigerdatter

SynonymerRediger

Avledede termerRediger

UttaleRediger