Substantiv

rediger

brande m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)

  1. stor og kraftig mann

Andre former

rediger
  • brand (bokmål/riksmål/nynorsk)

Etymologi

rediger

Beslektet med brann

Uttale

rediger

IPA: [bra`n:ə], [bra`ndə]

Lyd (Oslouttale)
Problemer med å lytte til denne filen? Se media help (en).
Lyd (Oslouttale)
Problemer med å lytte til denne filen? Se media help (en).

Grammatikk

rediger
Bøyning (regelrett substantiv hankjønn)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
ein brande branden brandar brandane (nynorsk)
brande branden brander brandene (bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Ref: Norsk ordbank

Oversettelser

rediger

brande (bokmål/riksmål/nynorsk)

  1. (handel) Lage en merkevare ut av et produkt.

Etymologi

rediger

Fra engelsk brand («brennemerke»), fra norrønt brandr («bumerke»)

Uttale

rediger
Lyd (Oslouttale)
Problemer med å lytte til denne filen? Se media help (en).

Grammatikk

rediger
Bøyning (regelrett)
Infinitiv Presens Preteritum Perfektum Imperativ Presens partisipp Passiv
å brande, branda brandar branda har branda brand, brande, branda brandande brandast (nynorsk)


å brande brander branda har branda brand brandende brandes (bokmål)


å brande brander brandet har brandet brand brandende brandes (bokmål/riksmål)

Oversettelser

rediger

Referanser

rediger