bortfall
Norsk rediger
Substantiv rediger
bortfall n (bokmål/riksmål/nynorsk)
- det at noe faller bort, forsvinner
Etymologi rediger
Uttale rediger
Grammatikk rediger
| Bøyning (regelrett substantiv intetkjønn) | ||||
|---|---|---|---|---|
| Entall | Flertall | | ||
| Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
| bortfall | bortfallet | bortfall | bortfallene | (bokmål/riksmål) |
| bortfall | bortfallet | bortfall | bortfalla | (bokmål) |
| eit bortfall | bortfallet | bortfall | bortfalla | (nynorsk) |
| For genitiv av substantiv, se eieform. | ||||
Synonymer rediger
Se også rediger
Oversettelser rediger
Referanser rediger
- «bortfall» i Det Norske Akademis ordbok (NAOB).
- «bortfall» i nettutgaven av Bokmålsordboka / Nynorskordboka.
Svensk rediger
Substantiv rediger
bortfall n