bortfall
Norsk
redigerSubstantiv
redigerbortfall n (bokmål/riksmål/nynorsk)
- det at noe faller bort, forsvinner
Etymologi
redigerUttale
redigerGrammatikk
redigerBøyning (regelrett substantiv intetkjønn) | ||||
---|---|---|---|---|
Entall | Flertall | | ||
Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
bortfall | bortfallet | bortfall | bortfallene | (bokmål/riksmål) |
bortfall | bortfallet | bortfall | bortfalla | (bokmål) |
eit bortfall | bortfallet | bortfall | bortfalla | (nynorsk) |
For genitiv av substantiv, se eieform. |
Synonymer
redigerSe også
redigerOversettelser
redigerReferanser
rediger- «bortfall» i Det Norske Akademis ordbok (NAOB).
- «bortfall» i nettutgaven av Bokmålsordboka / Nynorskordboka.
Svensk
redigerSubstantiv
redigerbortfall n