blund
Norsk rediger
Substantiv rediger
blund m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)
- kort svevn
- Jeg tok en blund.
- Eg vekslar mellom REM og djup søvn i dei ulike blundane.
Ordsoge rediger
Uttale rediger
Grammatikk rediger
Bøyning (regelrett substantiv hankjønn) | ||||
---|---|---|---|---|
Entall | Flertall | | ||
Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
ein blund | blunden | blundar | blundane | (nynorsk) |
en blund | blunden | blunder | blundene | (bokmål/riksmål) |
For genitiv av substantiv, se eieform. |