blottstille
Norsk rediger
Verb rediger
blottstille (bokmål/riksmål/nynorsk)
- legge bar
- (overf.) stille til (alles) skue
Etymologi rediger
Sammensatt av blott + stille. Opprinnelig som fekteruttrykk, å stille seg lagelig til for hugg
Uttale rediger
Grammatikk rediger
Bøyning (regelrett med eller uten sammentrekning i preteritum og perfektum) | |||||||
---|---|---|---|---|---|---|---|
Infinitiv | Presens | Preteritum | Perfektum | Imperativ | Presens partisipp | Passiv |
|
å blottstille | blottstiller | blottstilte | har blottstilt | blottstill | blottstillende | blottstilles | (bokmål/riksmål) |
å blottstille | blottstiller | blottstilte | har blottstilt | blottstill, blottstille | blottstillande | blottstillast | (nynorsk) |
å blottstille | blottstiller | blottstillet | har blottstillet | blottstill | blottstillende | blottstilles | (bokmål/riksmål) |
Ref: Norsk ordbank
Oversettelser rediger
stille til skue
|
|
Referanser rediger
- «blottstille» i nettutgaven av Bokmålsordboka / Nynorskordboka.
- «blottstille» i Det Norske Akademis ordbok (NAOB).