blings
Norsk
redigerSubstantiv
redigerblings m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)
- en (tykk) brødskive med pålegg
- et feilgrep [trenger referanse]
Uttale
redigerEtymologi
redigerGrammatikk
redigerBøyning (regelrett substantiv hankjønn) | ||||
---|---|---|---|---|
Entall | Flertall | | ||
Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
ein blings | blingsen | blingsar | blingsane | (nynorsk) |
en blings | blingsen | blingser | blingsene | (bokmål/riksmål) |
For genitiv av substantiv, se eieform. |
Oversettelser
redigerbrødskive
|
|
Referanser
rediger- «blings» i nettutgaven av Bokmålsordboka / Nynorskordboka.
- «blings» i Det Norske Akademis ordbok (NAOB).
Verb
redigerblings
- bøyningsform av blingse