blindveg
Norsk rediger
Substantiv rediger
blindveg m (bokmål/nynorsk)
- (trafikk) Vei eller gate man bare kan kjøre inn i - og ut fra - i den ene enden.
- (overført) Løsning eller prosess som viser seg ikke å lede til ønsket resultat.
Andre former rediger
- blindvei (bokmål/riksmål)
Etymologi rediger
Uttale rediger
Grammatikk rediger
Bøyning (regelrett substantiv hankjønn) | ||||
---|---|---|---|---|
Entall | Flertall | | ||
Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
ein blindveg | blindvegen | blindvegar | blindvegane | (nynorsk) |
en blindveg | blindvegen | blindveger | blindvegene | (bokmål) |
For genitiv av substantiv, se eieform. |
Oversettelser rediger
vei som ikke fører noe sted, stopper
ikke fruktbar løsning