blåklokke

Wikipedia på bokmål/riksmål: blåklokke – leksikonoppføring

Wikipedia

Norsk

Blomstrende blåklokker.

Substantiv

blåklokke m eller f (bokmål), f (nynorsk), c (riksmål)

1. (blomst) en flerårig plante i klokkefamilien. (lat. Campanula rotundifolia)

Etymologi

Sammensatt av blå + klokke.

Uttale

Lyd (Oslouttale)

Problemer med å lytte til denne filen? Se media help (en).

Grammatikk

Bøyning (regelrett)
Entall		Flertall		‌
Ubestemt	Bestemt	Ubestemt	Bestemt
ei blåklokke	blåklokka	blåklokker	blåklokkene	(bokmål/nynorsk)
blåklokke	blåklokken	blåklokker	blåklokkene	(bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Ref: Norsk ordbank

Oversettelser

Campanula rotundifolia

dansk: blåklokke da(da) c, klokkeblomst da(da) c, klokke da(da) c engelsk: bellflower en(en), harebell en(en), bluebell en(en), Scottish bluebell en(en) finsk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) fi fransk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) fr italiensk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) it

nederlandsk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) nl russisk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) ru spansk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) es svensk: blåklocka sv(sv) c tysk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) de

Referanser

• «blåklokke» i nettutgaven av Bokmålsordboka / Nynorskordboka.
• «blåklokke» i Det Norske Akademis ordbok (NAOB).