bitterhet
Norsk
redigerSubstantiv
redigerbitterhet m og f (bokmål), c (riksmål)
- bitter smak
- (vedvarende og uforsonlig) sinne og skuffelse, gjerne som følge av opplevd motgang og forurettelser
Andre former
rediger- bitterheit (nynorsk)
Etymologi
redigerUttale
redigerSynonymer
redigerGrammatikk
redigerBøyning (regelrett substantiv hunkjønn) | ||||
---|---|---|---|---|
Entall | Flertall | | ||
Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
(ei) bitterhet | bitterheta | Telles ikke | (bokmål/riksmål) | |
bitterhet | bitterheta | bitterheter | bitterhetene | (bokmål/riksmål) |
(en) bitterhet | bitterheten | Telles ikke | (bokmål/riksmål) | |
en bitterhet | bitterheten | bitterheter | bitterhetene | (bokmål/riksmål) |
For genitiv av substantiv, se eieform. |
Oversettelser
redigerbitter smak
|
uforsonlig sinne
|
Referanser
rediger- «bitterhet» i nettutgaven av Bokmålsordboka / Nynorskordboka.
- «bitterhet» i Det Norske Akademis ordbok (NAOB).